Den siste dag i marrakech

Ja da var den kommet, siste dag på vår fantastiske ferie.
Vi dro inn til byen kl. 11 for å få med oss litt av byen severdigheter vi ikke hadde fått med oss.
Det ble både de saadiske graver, Marrakech museum, en gammel koran skole (husker ikke navnet) og et palass der storker har bosatt seg på muren. meget fasinerende.

Vi hadde også bestemt oss for å våge oss inn i soukene en siste gang og ikke bli lurt. Ikke bli lurt var vel hovedmålet, vi gikk inn med en god tro på at vi hadde blitt flinkere og mer bestemte i prutingen. Vi vandret gjennom det som virket som endesløse gater med butikker, mennesker, mopeder og en annen hest.

Vi klarte å handle inn en flott lykt(muligens litt dyr) to flotte vesker (en pris vi er fornøyde med:) )
Vi spiste middag på jamma el fna på en restaurant med flott utsikt over plassen.
Shuttlebilen til hotellet skulle hente oss kl 19. Trodde vi, men han dukket opp 19.30. Det er vanskelig å kjefte på en som ikke snakker noe engelsk.

Vi dro på hotellet og la fra oss det vi hadde handlet før vi tok bilen inn til shopping senteret i nærheten.
Vi fikk beskjed av hotellet at en taxi tilbake til hotellet burde ligge på 50/60 dirham.
Når vi kom til senteret vandret vi litt rundt og tittet før det store øyeblikket var kommet.

Den avgjørende kampen om hvem som er best i airhockey. Fra tidligere stod det 1-1. 15 Dirham og 6-7 minutter senere stod det 4-1 til Tom. knusende seier vil noen kalle det. Men det var flere forstyrrende faktorer som spilte inn. ihvertfall ifølge den ene av deltakerene, vi overfalt jo nesten en dame med denne såkalte pucken flere ganger. den føyk veggemellom både på bordet og av bordet. Men men neste gang kanskje det blir et helt annet resultat. Du vet hva de sier pucken er rundt og airhockey er airhockey.

Så var tiden inne til å kapre en taxi og komme oss til hotellet. Dette visste seg å være enklere sagt enn gjort. først stoppet vi en petit taxi, dette er små gamle skraphauger de kaller biler. De kjørte ikke ut til hotellet, så da var det over til en grand taxi, dette er taxiene som kjører utenfor byen.
De er vanlig størrelse på bilene og er gamle mercederser. Vi spurte først en bil som sa 150 dirham, dette tilbudet stod vi over. Neste bil ba oss sette oss inn og sa at prisen ble 50 dirham, i Marrakech kjører du ikke taxi alene. de fyller bilene til randen så lenge du skal samme vei, vi delte taxi med to lokale damer, vi begynte å ane ugler i mosen når vi kjørte inn mot byen istedenfor ut mot hotellet. Her visste det seg at det var ugler i den berømte mosen. Først slapp vi av den ene av disse to damene før vi kjørte lenger inn i byen. Da vi hadde kommet til en rimelig mørk og ikke fullt så koselig gate skjønte sjaføren at han hadde kjørt oss til feil hotell. Når du sitter i en taxi i en mørk gate i Marrakech med en som bare snakker fransk og arabisk, da er du ikke høy i hatten. Det som er med arabisk er at du alltid høres forbannet ut. Så når han snakker med damen som sitter foran så virker det som han ikke er så fornøyd, han forklarte på fransk/engelsk at skulle vi bli kjørt hjem til hotellet kostet dette oss 150 dirham. Tiden var ikke inne for å prute eller forhandle på prisen så vi nikket og smilte og fortalte at det var helt greit. Taxisjaføren visste seg å være veldig hyggelig, men mangel på likt språk gjorde det vanskelig å forstå hverandre. Det vi forstod var at mannen var glad i disco. så vi lot det være med det vi og smilte resten av turen.

Da vi kom på hotellet ble det pakking av bag og prøve å få seg litt søvn.
I dag morges nøt vi en fantastisk soloppgang, det er ikke hver dag man ser soloppgangen over atlasfjellene. En flott slutt på en helt fantastisk tur. Dette har vært et eventyr fra start til slutt.
Tonje og jeg har kost oss masse og opplevd så ufattelig mye. Vi går fra denne turen med masse nye inntrykk og erfaringer. Det kommer helt klart frem at det er et privilegie å bo i et land som Norge.

Dessverre ennå problemer med kameraet så bilder kommer senere,

Tusen takk for denne turen. Vi håper dere følger oss neste tur også.

Hilsen Tonje og Tom